Riving i gammel bygård i Oslo: dette bør du vite først

Hvorfor riving i bygård er annerledes

I en leilighet fra 1980-tallet består de fleste innervegger av gips på stendere. Da går rivingen raskt, og avfallet er lett. I en klassisk Oslo-bygård på Grünerløkka, Frogner, Sagene eller Gamle Oslo er det sjelden så enkelt. Byggemåten er en annen, mange har pusset opp flere ganger opp gjennom årene, og ofte ligger det nye lag oppå de gamle. Før du river, må du vite hva veggene, gulvene og takene er laget av. Det avgjør hvor mye tid jobben tar, hvor mye avfall det blir, og om noe må avklares først.

Dette finner du ofte bak overflatene

Murvegger og pussede vegger

Ytterveggene og mange av veggene mellom leilighetene og trappeoppgangen er murt. Inne i leiligheten kan du finne både murvegger på en halv stein og trevegger pusset på rør eller netting. En vegg som ser ut som en vanlig tynn vegg, kan være tung og hard å rive. Murvegger gir mye tungt avfall, og det må bæres ut.

Bærende vegger midt i leiligheten

I mange bygårder bærer en eller flere innervegger bjelkelaget over. Ofte er det veggen som går omtrent midt gjennom bygården, parallelt med fasaden. At en vegg ikke er bærende i naboleiligheten, betyr ikke at den tilsvarende veggen hos deg er det samme. Bærende vegger river vi ikke uten at en fagperson har vurdert dem og eventuelle tiltak er på plass. Les mer i Hvordan vet jeg om veggen er bærende?

Tregulv med fyll under

Etasjeskillerne er som regel trebjelkelag. Mellom bjelkene ligger det ofte et innskudd med leire, sand eller annen fyllmasse som skal isolere mot lyd. Fjerner du gulvet helt ned, kan dette fyllet komme fram. Da blir det mer støv og tyngre avfall enn mange regner med. Gulvet bør du derfor ikke åpne mer enn du må, med mindre du likevel skal bygge opp etasjeskilleren på nytt.

Spor av tidligere oppussinger

Mange bygårdsleiligheter ble pusset opp på 1960- og 70-tallet. Vinylbelegg, fliselim, plater i bad og kjøkken og isolasjon rundt rør fra den tiden kan inneholde asbest. Det gjelder typisk materialer fra før 1985. Finner vi noe som kan være asbest, stopper vi og avklarer med deg før vi går videre. Se Asbest i boligen for hvor det pleier å finnes.

Hva det betyr for prisen

Det som gjør bygårdsjobber dyrere, er sjelden selve rivingen. Det er materialene og bæringen. En murvegg tar mer tid og gir mer avfall enn en gipsvegg. Og i mange bygårder er det ikke heis, så alt må bæres ned trappene.

Sammenligner du det å rive en ikke-bærende vegg i gips med å rive en tilsvarende vegg i mur, er prisen per kvadratmeter fire ganger så høy for muren. I tillegg kommer tungt avfall i stedet for lett. Bor du i fjerde etasje uten heis, betaler du også bæring for hver etasje fra andre etasje og oppover. Avfallet prises etter faktisk mengde, så du betaler ikke for et fullt lass hvis det bare blir et lite. I prisregneren kan du legge inn mål, etasje og om det er heis. Da ser du hva jobben koster før du bestemmer deg.

Praktiske ting å avklare i en bygård

• Styret eller forretningsfører: De fleste bygårder er sameier eller borettslag. Der må du som regel varsle styret før riving, og ofte er det faste tider for støyende arbeid. Mer om dette i Riving i borettslag.
• Trappeoppgangen: Smale trapper og gamle rekkverk krever at vi bærer i mindre lass. Vi dekker til der det trengs, men det er lurt å si fra til naboene på forhånd.
• Søknad: Vanlig innvendig riving krever sjelden søknad, men bærende konstruksjoner og våtrom er noe annet. Se Må jeg søke kommunen for å rive?
• Pipe og ildsted: Mange bygårdsleiligheter har gamle piper. Pipa river vi ikke. Den er en del av bygget og må vurderes for seg.

Riv bare det du må

Med gamle bygårder lønner det seg som regel å rive bare det som faktisk skal bygges om. Hvert lag du fjerner, gir mer avfall og mer bæring, og noen ganger finner du noe som må avklares før du kan gå videre. Ha en klar plan for hva som skal bort og hva som skal stå. Da blir både prisen og tidsplanen mer forutsigbar.